Du er her:

  • Forside
  • Oppholdstillatelse på grunn av mishandling
articleimage

Oppholdstillatelse på grunn av mishandling

For utlendinger fra ikke-vestlige land er muligheten til å få opphold her i landet helt minimale. En mulighet til å få opphold er gjennom reglene om asyl. Kvinner som blir forfulgt og diskriminert (som kvinner) i hjemlandet kan under gitte forutsetninger få asyl på grunnlag av såkalt kjønnsbasert forfølgelse

Dersom man ser bort fra reglene om asyl samt opphold på humanitært grunnlag, er reglene om familiegjenforening, for eksempel gjenforening med ektefelle som bor her i landet, en av de få mulighetene til å få opphold. Dersom en person som har fått oppholdstillatelse etter reglene om familiegjenforening med ektefelle skiller seg, faller oppholdstillatelsen i utgangspunktet bort dersom vedkommende ikke har annet grunnlag for å bli i landet. Det er flere slike andre grunnlag, det mest aktuelle er permanent oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 62. «En utlending som de siste tre år har oppholdt seg i riket med midlertidig oppholdstillatelse som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har etter søknad rett til permanent oppholdstillatelse dersom - blant annet etter ledd f "utlendingen har vært selvforsørget de siste tolv månedene". 

En utlending kan utvises dersom det foreligger forhold nevnt under § 66. En utlending som har opphold gjennom reglene om familiegjenforening vil altså normalt miste oppholdsgrunnlaget dersom ektefellene flytter fra hverandre før det er gått tre år.

Frykten for å bli sendt ut av landet kan være årsaken til at kvinner blir værende i ekteskap hvor de utsettes for vold (Paul 1998). For å bøte på noe av dette, ble utlendingsforskriften endret slik at kvinner som kunne sannsynliggjøre at de hadde vært utsatt for vold i ekteskapet fikk rett til opphold, selv om de ikke oppfylte kravene til bosettingstillatelse. Utlendingsloven § 53 - Fortsatt oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag ledd b sier "En utlending som har oppholdstillatelse etter §§40 eller 41, skal etter søknad gis ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag dersom: Samlivet er opphørt, og det er grunn til å anta at utlendingen eller eventuelle barn har blitt mishandlet i samlivsforholdet". 

Videre står det i § 53 i utlendingsloven: Ny oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag kan etter søknad også gis til en utlending som har oppholdstillatelse etter §§ 40 eller 41, dersom utlendingen som følge av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet sosiale og kulturelle forhold der".  

Dersom kravet om tre års botid ikke er oppfylt, vil det med andre ord være to grunnlag som en mishandlet kvinne kan få opphold på. For det første kan kvinnen påberope seg at hun på grunn av samlivsbruddet vil få særlige vanskeligheter i hjemlandet. I noen land er det slik at skilte kvinner har store vanskeligheter, de blir behandlet som æresløse, de er uønskede og i noen tilfeller kan de bli utsatt for vold fra familien. I endel saker vil altså opphold på det første grunnlaget i utlendingsloven § 53.

I saker om vold mot kvinner i nære relasjoner er det imidlertid det siste alternativet i utlendingslovens § 53 som er det mest aktuelle.  Tilsynelatende ser denne regelen ut som om den innrømmer mishandlede utenlandske kvinner oppholdstillatelse uten videre. Det kreves imidlertid at kvinnen må sannsynliggjøre at hun har vært utsatt for mishandling, noe som i mange tilfeller er svært vanskelig. I Retningslinjer for behandling av saker som gjelder ny oppholdstillatelse for utenlandske kvinner etter samlivsbrudd (Rundskriv UDI 02–117 soda), står det blant annet følgende om kravet til sannsynliggjøring: «Det stilles ikke strenge krav til sannsynliggjøringen. Kvinnens forklaring om mishandling skal legges til grunn, med mindre det foreligger klare holdepunkter for å anta at denne ikke er riktig. Kvinnens egen forklaring vil dermed bli utgangspunktet for vurderingen. Det stilles som hovedregel ikke noe krav om at kvinnen skal dokumentere at mishandlingen har funnet sted. Det er videre ikke noe krav om at ektefellen/samboeren er anmeldt eller straffet for forholdet. I utgangspunktet skal utlendingsmyndighetene heller ikke innhente noen uttalelse fra kvinnens ektefelle eller samboer, men det kan gjøres etter en konkret vurdering.»